Jorden - indre og ytre krefter.

Jorden - indre og ytre krefter.

Begynnelsen

Forskere har regnet ut at jorden ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Enorme mengder med utenomjordiske objekter krasjet sammen som dannet en klump av stein. Derimot, disse meteorittene hadde store mengder med energi som be frigjort da sammenkomsten med de andre objektene skjedde. På denne tiden var ikke jorden en planet, og hadde derfor ingen atmosfære, temperaturen var lav og utsiden av steinklumpen ble fryst, varmen og energien fra krasjet ble derfor lagret som en stor kjerne inne i vår framtide klode. Det er blant annet denne kraften som gjør det levelig på jorden i dag.

 Jordens yngre dager

Den dag i dag har vi de samme kreftene som  i form av vulkaner. Vulkaner oppstår vanligvis i nærheten av to forskjellige kontinentalplater, under disse vulkanene er det noe kalt magma kammer, disse sirkulere magma (også kalt lava) opp til vulkanen som spruter det ut gjennom utbruddene. På Jorden er definitivt vulkanene den viktigste kraften som førte til at liv kunne oppstå.

For ca. 200 millioner år siden, skjedde noe dramatisk. Utbruddene til vulkanene stoppet opp i en periode. Dette førte til at temperaturen på jorda, ble lavere og lavere, det ble dannet is, enorme mengder med is. Hele jorden ble dekt med en is, som var ca. 1 kilometer tykk.

Jorden dekt av is.

Vulkanene måtte komme til unnsetning. Livet som var på jorden, ble nesten utslettet. Utbruddene til vulkanene fortsatte, og store mengder med karbondioksid ble sendt ut i atmosfæren,  men dette skapte også damp, noe som vi vet vil kondensere og bli til vann. Dette ble til et skybrudd, noe verden aldri har sett maken til, det regnet konstant i ett hundre tusen år, alt dette vannet kan vi finne på jorden den dag i dag, i form av havene! Etter denne perioden, var de eneste levende organismene encellede. De var det dominante liv på jorden. Men pågrunn av vannet, klarte de å utvikle seg til de første flercellede organismene, og dermed startet de store evolusjonære sprangene i historien. Livet på jorden utviklet seg fra å være i et lite mangfold til å bli en verden med stor genetisk variasjon, med mange arter av de forskjellige skapningene. 

Kontinentalplater

I dag deler vi jorden inn i 8 tektoniske plater, også kjent som kontinentalplater. Disse platene finnes like under jordoverflaten. Fenomenet med jordskjelv kommer blant annet fra disse platene, ved at de kommer i kontakt med hverandre. For mange millioner år siden var det et superkontinent kalt Pangea. Der alle dagens kontinenter var samlet. Derimot, det brøt opp, grunnet den massive energien i jorden.

Magmaen, man kan finne dypt inne i vår klode, beveger seg i forskjellige strømninger. Først kommer de opp til selve jordoverflaten, før de senere beveger seg utover og ned igjen. Det er dette som danner grunnlaget for bevegelsene til de ulike tektoniske platene. Denne store kraften som magmaen har fører til at platene vil bevege seg med noen centimeter i året. Og over tid vil dette bli enorme distanser.  Per i dag kan man finne mage steder i verden der det er store tegn på at forandringer vil skje. Island har bokstavelig talt delt seg i to, etter at de ulike kontinentalplatene under jordoverflaten beveger seg fra hverandre.  Her er en link som viser kontinentalplatene. Tektoniske plater

Klimasoner

I dag deler vi inn jorden i fire forskjellige klimasoner. Grunnlaget for disse sonene er basert på variasjoner i klimaet, vegetasjonen i naturen, hvilket trykk luften har, og den gjennomsnittlige temperaturen i hvert enkelt område.
Et bilde av inndelingen av klimasonene:

Her kommer en beskrivelse av hver klimasone i kronologisk rekkefølge.


- Arktisk klimasone, også kalt kald klimasone, er et område som vi finner nord, ved nordpolen og sør, ved sørpolen.
I denne sonen vil gjennomsnittstemperaturen være på under 10˚C i den varmeste måneden i løpet av året.
Med tanke på den kalde temperaturen vil det føre til noe vi kaller permafrost. Det vil si at bakken er fryst gjennom hele året. Røttene til de ulike buskene som vokser på denne kloden vil derfor ikke klare å få et fast grep i marka, og det vil være umulig at trær kan vokse der.  
Temperaturen som finnes i disse områdene er såpass lav at all slags vegetasjon vil dø ut, det er både som følge av temperaturen og permafrosten.

I denne sonen er det slik at det vil være høytrykk. Som følge av det vil den varme luften i atmosfæren stige, mens den kalde luften vil synke. Derfor vil temperaturen på overflaten bli kaldere, men den vil varmes opp etter hvert. Derimot siden den varmeluften har mer motstand mot luftfuktighet, vil det ikke forekomme regn.
På bildet over kan du se den arktiske sonen helt øverst og nederst, der temperaturen er lavest og klimaet er på det tøffeste.


Nedenfor kan du se et bilde av en arktisk klimasone.

- Temperert klimasone er områdene man kan finne nord for antarktisk og sør for nordpolen.
- I et slikt område vil de ulike årstidenene være lett å kjenne igjen, det vil ikke forekomme noen bråe overganger, disse vil derimot skje på en naturlig måte.
- Middeltemperaturen i den varmeste måneden i løpet av et år, vil være på ca. 10 grader Celsius. Derimot, i den kaldeste måneden vil den gjennomsnittlige temperatruren være på ca -3 grader.
 - Siden temperaturen er såpass forskjellig i forhold til den arktiske sonen, vil det ikke være noen problemer for vegetasjonen å vokse. Mange typer løvtrær vil ha muligheter for å vokse her.
- Derimot, den mest eksotiske vegetasjonene man finner på jorden er ikke levelig i et slikt område.
Denne sonen strekker seg helt fra Asia i øst helt fram til Nord Amerika i vest, dette er naturligvis bare landområdene. Den strekker seg rundt hele kloden.

I en slik sone vil det være et klart lavtrykk, det vil si at den kalde luften vil trekke høyt opp i atmosfæren, det vil føre til at store mengder kan inntreffe.

Her er et bilde av en temperert klimasone.

Subtropisk klimasone, er den sonen man kan finne nord for den sørligste tempererte sonen, og sør for den nordligste tempererte området.
Det subtropiske klimaet er relativt varmere enn de andre som er nevnt i dette innlegget.
I den varmeste måneden vil middeltemperaturen være på ca. 20 grader.
I den kaldeste måneden vil temperaturen være i gjennomsnitt på 10 varmegrader.
Vinteren i den subtropiske sonen er ganske varm, derimot, og kan temperaturen nesten bli det dobbelte. Det er klare tegn etter en vegetasjon somer ganske eksotisk i fohold til vår synsvinkel. Mange forskjellige tresorter, som ikke har sjangs til å leve i blant annet Norge, kan man finne her.
I slike områder er fuktigheten veldig stor, dette kommer av at det er et lavtrykk som vil stige i atmosfæren, det vil kommer større mengder med nedbør enn i de andre sonene. Derimot, siden solen skinner sterkere på disse områdene vil luften være mye varmere enn andre steder på jorden, derfor vil den kalde luften være varmere enn den samme i andre soner, derfor vil lavtrykket har større mostand mot fuktighet. Det er grunnen  til at det ikke regner så alt for ofte, men når det først skjer, vil det komme i enorme mengder. I et slikt klima så nær ekvator vil det sjelden forekomme snø, nedbøren vil derfor være regn.

Et bilde av et slikt klima.

Tropisk klima.

Det tropiske klimaet vi finner på jorden er i senteret av kloden, ved ekvator, og en del nord og sør for dette området.

Vegetasjonen i det tropiske området er særdeles varierende, alt fra regnskog til ørken. middeltemperaturen i denne sonen er på 18 grader i løpet av alle 12 månedene i året.
Vanligvis vil det forekomme relativt mye nedbør, men dette varierer fra de ulike områdene man finner inne i klimaet.
I regnskogen vil det regne svært mye, derimot i ørkenene vil det ikke regne i det hele tatt. Det er et klart lavtrykk.

I den tropiske sonen vil det være muligheter for helt andre dyr og trær for å vokste og leve. Pågrunn av den høye temperaturen vil det være mulig å forsette en art, siden den vil leve seg inn i denne typen vegetasjon.

Siden jordas akse  er sånn som den er, vil solen peke mot ekvator stor sett hele tiden, det vil føre til at temperaturen er mye høyere enn på andre steder på jorden. Dermed vil vinteren i dette området stort sett være like varm som sommeren, dermed vil de fire årstidene nesten bli jevnet ut, og været vil forholde seg ganske likt gjennom et år.  

Her er et eksempel på et tropisk klima.

Mitt første innlegg!

Hei ! Er nå i gang med denne bloggen, den kommer til å inneholde informasjon basert på vårt prosjekt på skolen om geografi i verden.